Friday

20th May 2022

Brexit kan endre Norges forhold til EU

I Norge er det ingen stor begeistring for å få UK inn som EFTA-land i EØS.

Grunnen er at i dag består denne ordningen med EU av tre EFTA-land: Norge, Island og Liechtenstein. UK vil bli en gigant i EFTA-pilaren og dermed dominere det hele. Norges posisjon vil bli tilsvarende redusert.

Read and decide

Join EUobserver today

Become an expert on Europe

Get instant access to all articles — and 20 years of archives. 14-day free trial.

... or subscribe as a group

EØS betyr at Norge og de to andre landene er tre-fjerdedels medlem av EU.

Ved folkeavstemningen i 1994, da Norge for andre gang sa nei til fullt medlemskap, var EØS-avtalen et argument som usikre nei-folk brukte for å overbevise seg selv om at de kunne stemme nei.

Tross alt ville næringslivet være med i EU, men vi slapp å bli med i Euro og en tettere union.

Verken Stortinget eller regjeringen var i realiteten klar over hvor omfattende EØS-avtalen skulle utvikle seg til å bli, da den trådte i kraft i januar 1994.

Hva har Norge sagt ja til?

Norge sa ja til hele EUs lovverk for det indre marked og å akseptere all framtidig lovgivning som EU kunne komme til å vedta for det indre markedet – uansett hva det kunne være.

Stortinget godkjente samtidig å sette til side alle norske lover, forskrifter og administrative beslutninger som kunne være i strid med EU-traktatens grunnleggende prinsipper eller med en EU-lov for det indre markedet.

Norge har i realiteten frasagt seg retten til å vedta lover som kan være i strid med lovene for det indre marked.

I bytte for dette får norske bedrifter og personer fri tilgang til EUs indre marked.

Norske bedrifter konkurrerer på lik linje om oppdrag i Spania som spanske. Du kan reise og ta deg jobb i hele EØS-området. Og borgere i EU-land kan jobbe i Norge.

Vi har siden 1994 svelget mer enn 10 000 EU-lover. På biblioteket til juridisk fakultet på Universitetet i Oslo utgjør dette mer enn seks hyllemeter med lover.

Gratis er avtalen heller ikke.

De tre landene gir støtte til EUs 15 økonomisk svakeste medlemsland i en kontingent for den frie markedsadgang.

I neste avtaleperiode fra 2014-2021 utgjør dette 2,8 milliarder euro – Norge betaler nesten alt.

I tillegg har EØS et eget kontrollorgan og en egen domstol som passer på at EUs regler følges i de tre landene. Norge har i tillegg sluttet seg til andre avtaler, deriblant Schengen-avtalen.

Norge er en lobbyist

Norge har ingen stemmerett i EUs organer, men deltar på visse uformelle ministermøter.

en norske regjeringen er i realiteten en lobbyist på linje med Statoil eller Shell.

Vi kan komme med innspill før Kommisjonen legger frem sine forslag, slik alle lobbyister kan.

Om UK forlater EU vil Norge miste en politisk alliert i en rekke spørsmål. Det vil føre til at jobben med å påvirke EU kan bli vesentlig tyngre.

Vi har en teoretisk mulighet til å si nei til nye lover dersom Norge mener loven er i strid med våre nasjonale interesser eller ikke omfattes av EØS.

Hittil har ikke det skjedd.

Grunnen er enkel: Dersom Norge, Island eller Liechtenstein stanser en lov kan EU straffe oss. Det betyr at EU kan sette tilside helt andre deler av avtalen.

For eksempel: Norge truet med å si nei til EUs direktiv om tilsetningsstoffer i barnemat, da truet EU med å kaste Norge ut av veterinærsamarbeidet. Det ville være en katastrofe for norsk fiskeeksport.

Norge bøyer alltid av til slutt.

Udemokratisk – men liten strid

EØS er udemokratisk og ikke uten konstitusjonelle problemer. Norge avgir mye suverenitet for å få markedsadgang.

Det vil være ironi på høyt nivå om britene ender opp med en norsk ordning. De stemte jo «leave» fordi de ville vedta lovene selv. EØS-betyr at deres innflytelse over egne lover blir mindre.

Det har vært forbausende lite debatt i Norge om denne avtalen.

Grunnen er at den er en del av vårt nasjonale kompromiss om forholdet til EU. I siste meningsmåling sier fortsatt mer enn 70 prosent av nordmennene nei til fullt medlemskap. Mens 61 prosent sier ja til EØS-avtalen.

Det har vært få saker som har skapt strid i nasjonalforsamlingen. To norske partier er erklærte motstandere av avtalen, nemlig Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, men begge har sittet i regjering og administrert den. De to partiene har 17 av 169 mandater i Stortinget.

Hvordan påvirker Norge EU?

Det er en økende skepsis til avtalen i fagbevegelsen, fordi fri flyt av arbeidskraft har ført til sosial dumping i visse bransjer som bygg og anlegg.

Det er særlig arbeidstakere fra land i Øst-Europa som utgjør denne trusselen. I dag støtter LO EØS-avtalen, men på deres neste kongress kommer dette til å bli en sak som vil bli heftig diskutert med utgangspunkt i spørsmålet om sosial dumping.

Det betyr at de som er i mot EU-medlemskap og i økende grad i mot og skeptisk til EØS-følger Brexit spesielt nøye. Dersom britene får en for god avtale, kan det påvirke stemningen i Norge.

Den kan styrke EØS-motstanden, fordi det kan vise seg at det er mulig å forhandle frem en avtale mellom EU og enkeltland som er et godt nok alternativ til dagens EØS.

Alf Ole Ask er utenriksjournalist i Aftenposten og medforfatter av boken: "EU kontrollen – jakten på det egentlige EU".

An English translation of this article may be found here.

Finland builds momentum toward Nato bid

Finnish MPs have got the ball rolling on a week that's expected to culminate in a tectonic shift in Nordic security — Finland and Sweden's decision to apply for Nato membership.

Russia warns against Finland and Sweden Nato bid

Finland is expected to kick off a debate on the country's potential Nato membership. But Russia has clearly voiced opposition towards any potential enlargement of the western military alliance.

Feature

Nordic parliaments agree mutual defence on cyberattacks

A cyberattack against one of the Nordic parliaments will be seen as an attack on them all, MPs at the annual council of Denmark, Finland, Iceland, Norway, Sweden, the Faroe Islands, Greenland and Åland agreed this week.

Supported by

News in Brief

  1. Half of Gazprom's clients have opened rouble accounts
  2. Macron seeks 'quick' EU answer on Moldova application
  3. German chancellor to tour Western Balkans
  4. UN: more than 8,000 civilians killed or injured in Ukraine
  5. EU agrees new minimum gas storage target
  6. EU justice agency to have more roles on war crimes
  7. More than 50,000 Ukrainians refused entry into EU in 2021
  8. Germany open to EU treaty change 'if required'

Stakeholders' Highlights

  1. Nordic Council of MinistersNordic delegation visits Nordic Bridges in Canada
  2. Nordic Council of MinistersClear to proceed - green shipping corridors in the Nordic Region
  3. Nordic Council of MinistersNordic ministers agree on international climate commitments
  4. UNESDA - SOFT DRINKS EUROPEEfficient waste collection schemes, closed-loop recycling and access to recycled content are crucial to transition to a circular economy in Europe
  5. UiPathNo digital future for the EU without Intelligent Automation? Online briefing Link

Latest News

  1. MEPs urge sanctioning the likes of ex-chancellor Schröder
  2. MEPs call for a more forceful EU response to Kremlin gas cut
  3. Catalan leader slams Pegasus use: 'Perhaps I'm still spied on'
  4. More EU teams needed to prosecute Ukraine war crimes
  5. French EU presidency struggling on asylum reforms
  6. EU states warn of looming food-price crisis
  7. Ultraconservatives in Putin's shadow
  8. Nordic Bridges unveil latest highlights of Spring programme

Join EUobserver

Support quality EU news

Join us