Sunday

21st Jul 2019

Focus

Brexit kan endre Norges forhold til EU

I Norge er det ingen stor begeistring for å få UK inn som EFTA-land i EØS.

Grunnen er at i dag består denne ordningen med EU av tre EFTA-land: Norge, Island og Liechtenstein. UK vil bli en gigant i EFTA-pilaren og dermed dominere det hele. Norges posisjon vil bli tilsvarende redusert.

Read and decide

Join EUobserver today

Support quality EU news

Get instant access to all articles — and 18 year's of archives. 30 days free trial.

... or join as a group

EØS betyr at Norge og de to andre landene er tre-fjerdedels medlem av EU.

Ved folkeavstemningen i 1994, da Norge for andre gang sa nei til fullt medlemskap, var EØS-avtalen et argument som usikre nei-folk brukte for å overbevise seg selv om at de kunne stemme nei.

Tross alt ville næringslivet være med i EU, men vi slapp å bli med i Euro og en tettere union.

Verken Stortinget eller regjeringen var i realiteten klar over hvor omfattende EØS-avtalen skulle utvikle seg til å bli, da den trådte i kraft i januar 1994.

Hva har Norge sagt ja til?

Norge sa ja til hele EUs lovverk for det indre marked og å akseptere all framtidig lovgivning som EU kunne komme til å vedta for det indre markedet – uansett hva det kunne være.

Stortinget godkjente samtidig å sette til side alle norske lover, forskrifter og administrative beslutninger som kunne være i strid med EU-traktatens grunnleggende prinsipper eller med en EU-lov for det indre markedet.

Norge har i realiteten frasagt seg retten til å vedta lover som kan være i strid med lovene for det indre marked.

I bytte for dette får norske bedrifter og personer fri tilgang til EUs indre marked.

Norske bedrifter konkurrerer på lik linje om oppdrag i Spania som spanske. Du kan reise og ta deg jobb i hele EØS-området. Og borgere i EU-land kan jobbe i Norge.

Vi har siden 1994 svelget mer enn 10 000 EU-lover. På biblioteket til juridisk fakultet på Universitetet i Oslo utgjør dette mer enn seks hyllemeter med lover.

Gratis er avtalen heller ikke.

De tre landene gir støtte til EUs 15 økonomisk svakeste medlemsland i en kontingent for den frie markedsadgang.

I neste avtaleperiode fra 2014-2021 utgjør dette 2,8 milliarder euro – Norge betaler nesten alt.

I tillegg har EØS et eget kontrollorgan og en egen domstol som passer på at EUs regler følges i de tre landene. Norge har i tillegg sluttet seg til andre avtaler, deriblant Schengen-avtalen.

Norge er en lobbyist

Norge har ingen stemmerett i EUs organer, men deltar på visse uformelle ministermøter.

en norske regjeringen er i realiteten en lobbyist på linje med Statoil eller Shell.

Vi kan komme med innspill før Kommisjonen legger frem sine forslag, slik alle lobbyister kan.

Om UK forlater EU vil Norge miste en politisk alliert i en rekke spørsmål. Det vil føre til at jobben med å påvirke EU kan bli vesentlig tyngre.

Vi har en teoretisk mulighet til å si nei til nye lover dersom Norge mener loven er i strid med våre nasjonale interesser eller ikke omfattes av EØS.

Hittil har ikke det skjedd.

Grunnen er enkel: Dersom Norge, Island eller Liechtenstein stanser en lov kan EU straffe oss. Det betyr at EU kan sette tilside helt andre deler av avtalen.

For eksempel: Norge truet med å si nei til EUs direktiv om tilsetningsstoffer i barnemat, da truet EU med å kaste Norge ut av veterinærsamarbeidet. Det ville være en katastrofe for norsk fiskeeksport.

Norge bøyer alltid av til slutt.

Udemokratisk – men liten strid

EØS er udemokratisk og ikke uten konstitusjonelle problemer. Norge avgir mye suverenitet for å få markedsadgang.

Det vil være ironi på høyt nivå om britene ender opp med en norsk ordning. De stemte jo «leave» fordi de ville vedta lovene selv. EØS-betyr at deres innflytelse over egne lover blir mindre.

Det har vært forbausende lite debatt i Norge om denne avtalen.

Grunnen er at den er en del av vårt nasjonale kompromiss om forholdet til EU. I siste meningsmåling sier fortsatt mer enn 70 prosent av nordmennene nei til fullt medlemskap. Mens 61 prosent sier ja til EØS-avtalen.

Det har vært få saker som har skapt strid i nasjonalforsamlingen. To norske partier er erklærte motstandere av avtalen, nemlig Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, men begge har sittet i regjering og administrert den. De to partiene har 17 av 169 mandater i Stortinget.

Hvordan påvirker Norge EU?

Det er en økende skepsis til avtalen i fagbevegelsen, fordi fri flyt av arbeidskraft har ført til sosial dumping i visse bransjer som bygg og anlegg.

Det er særlig arbeidstakere fra land i Øst-Europa som utgjør denne trusselen. I dag støtter LO EØS-avtalen, men på deres neste kongress kommer dette til å bli en sak som vil bli heftig diskutert med utgangspunkt i spørsmålet om sosial dumping.

Det betyr at de som er i mot EU-medlemskap og i økende grad i mot og skeptisk til EØS-følger Brexit spesielt nøye. Dersom britene får en for god avtale, kan det påvirke stemningen i Norge.

Den kan styrke EØS-motstanden, fordi det kan vise seg at det er mulig å forhandle frem en avtale mellom EU og enkeltland som er et godt nok alternativ til dagens EØS.

Alf Ole Ask er utenriksjournalist i Aftenposten og medforfatter av boken: "EU kontrollen – jakten på det egentlige EU".

An English translation of this article may be found here.

US climate scepticism irks Arctic foreign ministers

US secretary of state Mike Pompeo meets Russia's Sergey Lavrov and other Arctic foreign ministers, amidst a row over climate change. Pompeo is also likely to warn against Chinese advances in the Arctic.

Plastic pollution increasing at the top of the Earth

Marine plastic pollution, much of it garbage from the Asia-Pacific region but also from Europe, is pushed into the Arctic seas by global ocean currents. Scientists are also increasingly detecting microscopic plastic particles brought to the Arctic by long-range winds.

Feature

Apple moves Denmark from cows to clouds

US tech giant Apple will open its first data centre outside the US in 2019 in a tiny Danish village. Cheap electricity, plus stable societies, are the two main reasons for global high-tech companies to locate in the Nordic region.

Stakeholder

Climate policy in Nordics: how to maximise global impact?

To maximise the global impact of climate policy, Norwegian economists recommend a shift of focus - from national emissions reductions, to clean technology development and better use of international emissions-trading systems, notably EU market mechanisms.

Supported by

Stakeholders' Highlights

  1. UNESDAUNESDA reduces added sugars 11.9% between 2015-2017
  2. International Partnership for Human RightsEU-Uzbekistan Human Rights Dialogue: EU to raise key fundamental rights issues
  3. Nordic Council of MinistersNo evidence that social media are harmful to young people
  4. Nordic Council of MinistersCanada to host the joint Nordic cultural initiative 2021
  5. Vote for the EU Sutainable Energy AwardsCast your vote for your favourite EUSEW Award finalist. You choose the winner of 2019 Citizen’s Award.
  6. Nordic Council of MinistersEducation gets refugees into work
  7. Counter BalanceSign the petition to help reform the EU’s Bank
  8. UNICEFChild rights organisations encourage candidates for EU elections to become Child Rights Champions
  9. UNESDAUNESDA Outlines 2019-2024 Aspirations: Sustainability, Responsibility, Competitiveness
  10. Counter BalanceRecord citizens’ input to EU bank’s consultation calls on EIB to abandon fossil fuels
  11. International Partnership for Human RightsAnnual EU-Turkmenistan Human Rights Dialogue takes place in Ashgabat
  12. Nordic Council of MinistersNew campaign: spot, capture and share Traces of North

Latest News

  1. EU goes on holiday as new UK PM arrives This WEEK
  2. Survey: Half of EU staff 'don't know' ethics rules
  3. Von der Leyen signals soft touch on migrants, rule of law
  4. Timmermans: von der Leyen will be tough on rule of law
  5. Timmermans trolls 'idiot' Brexit negotiators
  6. Rudderless Europe: Will real Germany please stand up?
  7. PiS & Fidesz claim credit for von der Leyen victory
  8. Von der Leyen faces gender battle for commission posts

Stakeholders' Highlights

  1. Nordic Council of MinistersLeading Nordic candidates go head-to-head in EU election debate
  2. Nordic Council of MinistersNew Secretary General: Nordic co-operation must benefit everybody
  3. Platform for Peace and JusticeMEP Kati Piri: “Our red line on Turkey has been crossed”
  4. UNICEF2018 deadliest year yet for children in Syria as war enters 9th year
  5. Nordic Council of MinistersNordic commitment to driving global gender equality
  6. International Partnership for Human RightsMeet your defender: Rasul Jafarov leading human rights defender from Azerbaijan
  7. UNICEFUNICEF Hosts MEPs in Jordan Ahead of Brussels Conference on the Future of Syria
  8. Nordic Council of MinistersNordic talks on parental leave at the UN
  9. International Partnership for Human RightsTrial of Chechen prisoner of conscience and human rights activist Oyub Titiev continues.
  10. Nordic Council of MinistersNordic food policy inspires India to be a sustainable superpower
  11. Nordic Council of MinistersMilestone for Nordic-Baltic e-ID
  12. Counter BalanceEU bank urged to free itself from fossil fuels and take climate leadership

Join EUobserver

Support quality EU news

Join us